Polygraf, også kjent som løgndetektor, har lenge vært på markedet og blitt hyppig brukt. Om det så er store industrielle maskiner eller nye teknologiske apper som man kan laste ned på telefonen, er etterspørselen stor for bruken av disse type tester. Polygrafen har vært i bruk i over 70 år, og har stadig blitt utviklet for å kunne utmåle enda mer enn det den kunne sist.
Read about our lie detector in English here.
Vi advarer mot bruk av mobilapper da forskning viser at ingen av disse er nøyaktige. Disse kan brukes for moroskyld, men du må ikke stole på resultatet.
Den har med andre ord, nesten bare utviklet seg på den positive måten og stadig flere tar i bruk disse metodene. Men selv om det blir hyppig brukt, er det i veldig få land det faktisk brukes i rettslige sammenhenger og dette er på grunn av mange grunner, men en av de store grunnene er personvern. Men selv om de ikke bruker det i rettslige sammenhenger betyr ikke at de ikke bruker det opp mot den rettslige settingen.
Politiet kan bruke slike metoder i avhør for å samle inn korrekt informasjon, blant annet. Det har lenge pågått en debatt ovenfor troverdigheten for bruken av polygrafer, og det er det meget god grunn til. Men kanskje det ikke er så stor grunn til bekymring allikevel?
Hva er det? Og hva er historien rundt det?
Polygraf, også kalt for løgndetektor, er en utrolig populær betegnelse på et system av apparater som registrerer fysiologiske endringer under stress og ved emosjonelle reaksjoner. Under sesjoner med polygrafer måles det gjerne hudens ledningsevne (svette), hjerteslag, respirasjon og eventuelle blodtrykksendringer hos en person som må svare på spesifikke spørsmål til en bestemt sak. Dette kan for eksempel være en forbrytelse.
Reaksjonene som forekommer fra individene på kritiske spørsmål vil sammenlignes med reaksjoner på mer nøytrale spørsmål, og det er slik man kan se på hvilke spørsmål de unnviker eller lyver på. Løgndetektorer måler ikke direkte løgn, men heller mer på kroppens reaksjon, både emosjonelle og fysiske reaksjoner. De vil dermed kunne sjekke med polygrafen om hvordan individet reagerer til ulike spørsmål og luke ut de spørsmålene som ikke samsvarer med kroppens reaksjon til tidligere spørsmål.
De første polygrafmaskinene ble allerede laget i 1985, men testing av løgn kan dateres helt tilbake til middelalderen. Den store forskjellen på datidens løgnutforskning og nåtidens er bruken av vold for å få ut løgner ut av individer. Istedenfor en maskin som målte kroppslige reaksjoner brukte de tortur for å få frem de svarene de ville høre.
Polygrafmaskinens popularitet og bruken av det begynte i 1921, og de begynte da for fullt å alvorlig bruke det. Noen år senere, i 1939, utvidet de testene sine for å måle enda mer enn det de hadde startet med. Fra dette punktet av inkluderte testene måling av hudens temperatur, blant mange andre faktorer. Polygraf-maskinen har stadig vært i endring, og har blant annet målt pust og blodtrykk blant mange andre faktorer.
Polygraftesten har dermed vært til stede i mange år, og det er mange land som har tatt i bruk denne metoden. Man skulle tro at det bare var i USA de tok i bruk slike tester, men hele 70 land tar i bruk denne testmetoden. I tillegg til den daglige utviklingen innen digitalisering har det stadig blitt utviklet nye metoder å måle kroppens reaksjoner på. Det utvikles både i private og offentlige virksomheter for å imøtekomme etterspørselen etter dette.
Hva brukes en polygraf til?
Løgndetektorer har i mange år blitt kritisert og stilt ved spørsmål ved sin troverdighet. Til tross for dette er det enda mange som tar i bruk denne metoden for å finne svar for ulike saker. Polygraf-testing blir hyppig brukt i ikke-rettslige settinger, ofte for å skjerme personell, men noen ganger for å vurdere troverdigheten til mistenkte og vitner. I tillegg brukes den til å sjekke troverdigheten til kriminelle som er ute på prøveløslatelse. Dette blir mer hyppig brukt i USA.
I Norge er det ikke lov til å bruke denne formen for undersøkelse, rettslig eller ikke. Etter en høyesterettsdom fra 1996 kom det frem at polygraf testing ikke skal brukes i strafferettslige settinger med en begrunnelse på personvern. I Norge brukes polygraf først og fremst i sivile saker hvor resultatene kan brukes som bevis. Det er også populært å bruke den som utroskaptest. Privatetterforskere bruker ofte polygraftester i sine undersøkelser i saker.
Men at det ikke brukes i privat bruk er vanskelig å si. Salget for polygrafmaskiner og løgndetektor-apper har stadig vært ute på markedet, og det ser ikke ut som at det vil famle med tiden.
Hvordan fungerer en polygraf?
Selve utføringen av testen skal være smertefri og en skal ikke føle noe smerte mens man er koblet opp til maskinen.
Det er viktig at en sier ifra om man har sykdommer som kan være til hinder for testen eller sykdommer som kan hindre at maskinen fanger opp de riktige signalene.
Det blir spurt spørsmål som omhandler saken, og det skal bli gjort i en rolig og avstengt setting. Det skal ikke være unødvendige personell eller personer i rommet, og en må kunne svare på spørsmål som blir stilt.
Før man starter vil man bli koblet opp til maskinen og bli stilt alminnelige spørsmål om seg selv for å berolige individet og få dem til å ikke være stresset på grunn av situasjonen. I tillegg er det viktig for dem som håndterer maskinen at alle faktorene virker, og det derfor er viktig med en prøverunde før man kjører i gang med den ordentlige runden. I tillegg vil denne prøve runden forberede klienten på hvordan det utføres og hva som kommer til å skje når de faktisk starter. Dette er et godt hjelpemiddel slik at det ikke blir noen misforståelser senere.
Under selve testen vil de som stiller spørsmål stille spørsmål som ikke kommer på som overraskende, de begge to skal vite hva samtalen skal gå ut på. Besvarelsen på de ulike spørsmålene vil slå ut forskjellig på maskinen og man kan dermed se hvordan de kroppslige reaksjonene endrer seg i forhold til hvilke spørsmål som blir spurt. Man blir koblet opp til maskinen i cirka ti til femten minutter og ikke lenger enn det. Men det skal sies at selve intervjuprosessen tar over to timer og det dermed blir en utrolig lang tid i det rommet hvor testen utføres.
Etter testen skal det være rom for at man kan forklare de ulike reaksjonene og svarene en hadde under testen. Grunnen til dette er for å kunne la individet prøve å forklare de ulike reaksjonene en hadde under testen, og at det kan diskuteres og drøftes på en måte uten å være under press. Dette skaper større forståelse for de reaksjonene som ble vist, og kan arbeide i favør for individet.
Priser og bestillingskjema for utroskaptest
Er det mulig å lure en polygraf?
Å lyve er en ferdighet som må opplæres og utarbeides, og dersom man er en utrolig god løgner er det fullt mulig å lure en vanlig løgndetektor. Det er mange måter en kan trene opp kroppen sin mentalt for å kunne respondere slik man selv ønsker. Men det skal mye trening til, og i mange tilfeller må man sitte ned med en ekspert og trene dersom man ønsker å lure en test.
Den største forskjellen på en polygraf og Eyedetect er at man ikke klarer å jukse like lett på en Eyedect løgndetektortest.
I noen tilfeller har det blitt vist til bruk av forskjellige substanser for å prøve å overkjøre en test, og få den til å ikke slå ut på de spørsmålene som omhandler dem. Dette har ikke blitt tatt godt imot, og de som jobber med spørsmålene og maskinen kan lett se hvordan ulike substanser påvirker testen. I de aller fleste tilfeller vil de kunne avdekke dette, og de må avslutte testen og sette opp en ny test. I tillegg er det mulig å gjøre det slik at de ikke kan og får lov til å ta en ny test i fremtiden på grunn av sabotasje av sin egen test.
Hvor utbredt løgndetektortest med polygraf?
Det er som tidligere nevnt en god del land som tar i bruk polygraf-testing, blant annet USA og Japan. I USA er det ikke lov til å bruke denne metoden i rettslige sammenhenger, men det er fullt lov til å bruke det utenfor. Det betyr nemlig at de for eksempel kan bruke det under interrogasjoner i politiet, eller med andre saker som trenger å avgjøre ens troverdighet. Man ser ofte på TV at de også brukes i reality sammenheng. Med andre ord er det denne formen for testing i stor grad brukt av de aller fleste som har økonomien til det.
I Japan brukes det, i motsetning til USA og Norge, i rettslige sammenhenger. Det blir såpass hyppig brukt at de måler over 5000 polygraf tester hvert eneste år i sammenheng med kriminale etterforskninger. Grunnen til at de har tatt dette så sterkt i bruk er treningen som er blitt gitt for de som skal stille spørsmålene under avhøret. Det er dermed ikke hvem som helst som får lov til å stille spørsmål. Under gode kontrollerte omstendigheter kan dermed polygraftesten utgi et svar på nærmest 90%, og dette er den store grunnen til at polygraftesting har blitt så populært.
Kan man stole 100% på løgndetektortester?
Det er mange faktorer som spiller inn, og det skal være vanskelig å si om en kan stole 100% på en løgndetektortest. Men i de aller fleste tilfeller vil en slik test vise 70-90% troverdighet, og man dermed ta utgangspunkt i en slik test. Men det er viktig å tenke på at det er flere faktorer som spiller inn som kan gjøre at testen slår ut annerledes. Derfor må en ta det med et litt kritisk blikk før man stoler blindt på en slik test.
En nyere versjon av polygrafen – fMRI
I senere tid har det kommet enda en form for polygraf, nemlig fMRI. Funksjonell magnetisk resonansskanning er det de tar i bruk, og dermed har fått forkortelsen fMRI. En slik skanner vil da følge blodet og dens løp til forskjellige områder av hjernen når den blir aktivert. Ideen bak dette her er at man bruker mer hjernekraft på å lyve enn å fortelle sannheten, og det vil dermed vises på fMRI siden det blir mer bevegelse i blodets omløp. Dersom en lyver når man bruker fMRI vil visse deler av hjernen bli mye mer aktive enn andre deler av hjernen og dermed slå ut. En professor som var en av pionerene i denne utviklingen, sier at disse skanningene er mye mer nøyaktige enn polygrafen, men slik som de andre testene er den heller ikke perfekt. Dermed kan vi si at fMRI er en av de beste testene som kan utføres, men samtidig at det også må tas med en klype salt.
Den mest nøyaktige løgndetektortesten – EEG-skanning
Til slutt, vil vi legge fram den mest nøyaktige løgndetektoren, nemlig EEG-skanning. EEG står for elektroencefalografi og bruker også hjernens aktivitet, men på en annen måte. Ved å ta i bruk denne metoden vil den måle hjernens elektriske aktivitet ved hjelp av elektrokoder på brukerens hode. Disse elektrokodene blir plassert rundt hodet og vil måle hjernens elektriske aktivitet ved ulike spørsmål, like så den originale polygraf metoden. Slik som fMRI baserer ideen seg på at jo mer man lyver jo mer aktivitet vil det være i en persons hjerne. Derfor vil hjernen utvise mye mer aktivitet dersom man lyver eller har vansker med å svare ærlig på ulike spørsmål.
Oppsummering
Polygrafen, løgndetektoren, har kommet for å bli og har i utrolig mange år blitt fikset og utprøvd enda mer på. Dermed kan det i nærme fremtid være enda en annen måte som vil gjøre at polygrafene får enda mer troverdighet og kanskje kan bli brukt i rettslige sammenhenger, slik som i Japan. Polygrafmetoden er svært utbredt og blir brukt i mange land, og dette er det nok en grunn til.
Det er mange som kritiserer troverdigheten til disse metodene, men når resultatene viser dem annerledes er man nødt til å vri om tenkemåten sin om det. Selv om det er kontroversielt å ta i bruk, kan det i noen tilfeller føre til positive endringer. Slik de har klart å utføre i Japan. Dersom det til tross for positiv utvikling ikke kommer til å gjøre noe gjennomskudd i den offentlige sektoren vil den stadig bli tatt i bruk i den private av forskjellige aktører.
Om du selv er usikker på din egen partner eller noen nære deg og vil utføre en slik test på dem, så må du vite at det ikke alltid gir deg det svaret du er ute etter. Men på andre siden kan det også bekrefte dine mistanker. Det første steget er derimot ikke en polygraftest, men heller å prøve å ha en åpen dialog med den det gjelder før man tar det neste skrittet.